OBOS-ligaen 2026

Tabellkalkulator for OBOS-ligaen

Alle kamper til og med søndag 8. november er lagt inn.

Tabell etter søndag 8. november

Runde 30 av 30
LagK VUTMål DiffP Styrke Form Opprykk Oppr. Topp 6 Nedrykk Nedr.
1Strømsgodset GodsetVinner30 206482-36 +4666 8,0100 %100 %–
2Haugesund FKHOpprykk30 212786-51 +3565 6,0100 %100 %–
3Kongsvinger KILTopp 630 185784-50 +3459 2,0–100 %–
4Stabæk StabækTopp 630 184870-38 +3258 8,0–100 %–
5Odd OddTopp 630 147960-48 +1249 4,7–100 %–
6Bryne BryneTopp 630 1441246-42 +446 5,3–100 %–
7Ranheim RanheimBerget30 1251374-72 +241 6,7–––
8Egersund EgersundBerget30 1181150-57 -741 6,0–––
9Strømmen StrømmenBerget30 1161352-62 -1039 8,0–––
10Hødd HøddBerget30 1161349-59 -1039 3,3–––
11Lyn LynBerget30 1041646-61 -1534 4,0–––
12Sandnes Ulf SandnesBerget30 961545-59 -1433 4,7–––
13Moss MossBerget30 951644-63 -1932 2,7–––
14Sogndal SogndalKvalik30 871548-63 -1531 5,3–––
15Åsane ÅsaneNed30 751842-68 -2625 2,0––100 %
16Raufoss RaufossNed30 622231-80 -4920 0,0––100 %
Direkte opprykk (1 og 2)Opprykkskvalifisering (3 til 6)Kvalik (14)Nedrykk (15 og 16)* Åsane trukket et poeng.
Direkte opprykkSe alle →
  • Haugesund100 %
  • Strømsgodset100 %
Topp 6
  • Ingen kamp om plassene
  • Raufoss100 %
  • Åsane100 %
  • Bryne0 %
Styrke
  • Strømsgodset7,1
  • Haugesund6,7
  • Stabæk6,3
Spør om tabellen
Forrige runde Runde 30
13:00Bryne3-1KIL8. nov
13:00FKH2-3Odd8. nov
13:00Moss3-1Ranheim8. nov
13:00Raufoss0-2Egersund8. nov
13:00Sandnes3-1Åsane8. nov
13:00Sogndal0-0Hødd8. nov
13:00Stabæk2-3Godset8. nov
13:00Strømmen2-0Lyn8. nov

Gjenstående kamper 0 av 0 uten resultat

Runde 308. nov

Søndag 8. november
13:00 Bryne - KIL 43 %22 %35 %odds
13:00 FKH - Odd 63 %19 %19 %odds
13:00 Moss - Ranheim 38 %23 %39 %odds
13:00 Raufoss - Egersund 20 %20 %60 %odds
13:00 Sandnes - Åsane 68 %17 %14 %odds
13:00 Sogndal - Hødd 62 %19 %19 %odds
13:00 Stabæk - Godset 39 %23 %38 %odds
13:00 Strømmen - Lyn 42 %23 %35 %odds

Om tabellkalkulatoren for OBOS-ligaen

Tabellkalkulator for OBOS-ligaen 2026 viser dagens tabell og sannsynligheten for at hvert lag rykker direkte opp, havner i topp 6 og får spille opprykkskvalifisering, havner i kvalik eller rykker ned. Sannsynlighetene regnes ut med en modell som bygger på resultater og odds, og resten av sesongen simuleres 100 000 ganger.

De to øverste rykker direkte opp i Eliteserien. Lagene på 3. til 6. plass spiller opprykkskvalifisering, og de kampene er ikke regnet inn her: siden sier hvor sannsynlig det er å komme dit, ikke hvor sannsynlig det er å vinne det. 14. plass må spille kvalik, og de to nederste rykker ned.

Du kan fylle inn egne resultater, la modellen simulere tomme kamper, følge ett lag og se hvordan tabellen og sjansene endrer seg. Tabellen viser både modellens styrkevurdering for hele sesongen og formen i de fem siste kampene, så du ser forskjellen på hvor sterkt et lag er og hvordan det går akkurat nå. Tallene oppdateres automatisk etter hver kamp.

Tallene i "Hvem har slått oddsene, og hvem har skuffet?" og i lagspørsmålet "Har laget tatt flere eller færre poeng enn ventet?" er faktiske poeng minus det oddsene før kampene tilsa: tre ganger sjansen for seier pluss sjansen for uavgjort, fra sluttoddsen med bookmakernes margin fjernet. En kamp uten sluttodds er ikke med. Svarene måler poeng mot oddsene, ikke flaks: et lag over det ventede kan like gjerne ha spilt bedre enn markedet trodde.

Slik fungerer det

Siden spiller resten av sesongen 100 000 ganger og teller hvor ofte hvert lag ender på hver plass.

Hvert lag får en styrke fra målene sine og fra hva spillmarkedet har trodd om kampene deres, der nye kamper teller mest. Den er et mål på hele sesongen, ikke på de siste ukene. Står det 52 prosent for topp 6, endte laget blant de seks beste i omtrent 52 000 av de 100 000 sesongene.

Fyller du inn et resultat selv, spiller nettleseren resten av sesongen 10 000 ganger med resultatet, så du ser hvordan det påvirker sjansene.

Styrke er modellens vurdering av hvor sterkt laget er, over hele sesongen, på en skala fra 0 til 10, der 5 er et gjennomsnittslag. Form står på samme skala, men viser bare de fem siste kampene.

Vis detaljer

Slik regnes sannsynlighetene

Hvert lag får en angreps- og en forsvarsstyrke, tilpasset på målene og sluttoddsen i sesongens kamper. Styrkene gir forventede mål i hver kamp som gjenstår, og av dem sjansen for hjemmeseier, uavgjort og borteseier. Så spilles resten av sesongen mange tusen ganger.

Ikke alle deler av modellen kommer fra forskningslitteraturen. Delene er derfor delt i det som er hentet fra forskningslitteraturen, våre empiriske valg, tilpasningen og praktiske regler.

1. Fra forskningslitteraturen

  • Poisson-modell for mål. Målene til hvert lag modelleres som to betinget uavhengige Poisson-fordelinger, én for hjemmelaget og én for bortelaget, med en angrepsstyrke for laget og en forsvarsstyrke for motstanderen (Maher 1982).
  • Justering for kamper med få mål. Sannsynlighetene for 0-0, 1-0, 0-1 og 1-1 justeres med én parameter, ρ (Dixon og Coles 1997).
  • Tidsvekting. Nyere kamper teller mer enn eldre, med vekter som avtar eksponentielt med alderen (Dixon og Coles 1997).
  • Hjemmefordel per lag. At hjemmefordelen varierer mellom lag, er vist av Clarke og Norman (1995). Hvert lag har derfor sin egen hjemmefordel, i både angrep og forsvar. Måten den er lagt inn i modellen på, er vår egen.
  • Marginen i oddsen. Marginen tas ut med Shins metode (Shin 1993). Štrumbelj (2014) fant i sin sammenligning at Shin-metoden samlet sett ga bedre resultater enn enkel normalisering og regresjonsmetodene som ble undersøkt.
  • Regularisering mot et felles nivå. Hierarkiske modeller som Baio og Blangiardo (2010) bruker samme grunnidé, at lagstyrker trekkes mot et felles nivå. Vår ridge-regularisering er ikke deres modell.
  • Kombinasjon av prognoser. Å kombinere prognoser som et vektet snitt er en etablert metode (Stone 1961; Bates og Granger 1969).
  • Simulering av resten av sesongen. Kampene som gjenstår, spilles 100 000 ganger med tilfeldige resultater fra modellen. Sannsynligheten for en plass er andelen av sesongene der laget endte der. Tallene for dagens tabell er regnet på forhånd; fyller du inn resultater selv, regner nettleseren 10 000 sesonger. Sesongsimulering med en Poisson-modell er brukt av blant andre Lee (1997).

2. Våre empiriske valg

Disse er valgt i historiske rullerende tester. Hver kamp er spådd bare med kamper spilt før den, men valgene er gjort på den samme historikken som testene bruker.

  • Halveringstiden på fire uker (28 dager) for tidsvektingen.
  • Styrken på regulariseringen (l1/l2 8/24). Begge er valgt på treffsikkerhet per kamp i 2012–2021 og kontrollert på 2022–2025, både per kamp og på sjansene for sluttplasseringene.
  • Oddsleddet, med vekt 40. Lagstyrkene tilpasses både på målene og på sluttoddsen i kampene som er spilt. Vi minimerer kvadratavviket mellom modellens og markedets sannsynligheter for hjemmeseier, uavgjort og borteseier, med vekt 40 mot målene. Formen på leddet er vår egen, ikke hentet fra en publisert fotballmodell. Egidi, Pauli og Torelli (2018) kombinerer mål og odds på en beslektet måte, der vekten estimeres i modellen. Den bruker vi ikke. I de historiske rullerende testene ga leddet 0,035 ± 0,003 lavere log loss per kamp enn mål alene i Eliteserien, og 0,035 ± 0,004 lavere i OBOS-ligaen.
  • ρ = −0,04. Styrken på justeringen for få mål ble valgt ved å søke etter verdien som gir de faktiske resultatene 2012–2025 høyest sannsynlighet, med modellens forventede mål fra de historiske rullerende testene. Søket ga −0,04 i Eliteserien og −0,02 i OBOS. Forskjellen var uten praktisk betydning i OBOS, og vi bruker derfor −0,04 i begge ligaene. Tilbaketesten 2012–2025 bruker den samme perioden. Kampene i 2026 er den eneste testen der ρ ikke har sett dataene.
  • 70/30-blandingen for neste runde. Der spillselskapene har lagt ut odds, blandes markedets og modellens sannsynligheter: 70 prosent marked og 30 prosent modell. Vekten er testet på kampene 2012–2025: 0,8 traff litt bedre, men 0,7 gir mindre hopp i sannsynlighetene når markedsoddsen kommer inn. Blandingen regnes om til forventede mål med en praktisk numerisk inversjon av Poisson/Dixon–Coles-modellen: et søk etter målratene som gir de blandede sannsynlighetene. Egidi, Pauli og Torelli (2018) løser et beslektet ligningssystem for ren Poisson-modell.

3. Tilpasningen

Alle parametrene estimeres samlet ved å minimere én målfunksjon som består av målene, oddsleddet og regulariseringen. Optimeringsmetoden bruker gradienten.

Fram til oktober 2026 samsvarte ikke gradienten fullt med målfunksjonen: oddsleddet var med i målfunksjonen, men ikke i gradienten for det generelle målnivået og hjemmefordelen. Dette kunne få optimeringen til å stoppe før et konsistent optimum var nådd. Produksjonsmodellen for OBOS-ligaen stoppet etter 17 steg. Den største absolutte komponenten i målfunksjonens gradient var da 14, for det generelle målnivået. Dette er rettet.

4. Praktiske regler

Disse er verken hentet fra en publisert modell eller valgt i testene over. De er ikke en del av Poisson- eller Dixon–Coles-modellen.

  • Bare inneværende sesong. Styrkene tilpasses bare på kampene i inneværende sesong. Vi testet å ta med tidligere sesonger og begge divisjonene i én tilpasning med én tidsvekt, på lignende måte som Dixon og Coles (1997). Det ga ikke bedre treffsikkerhet, og mer vekt på tidligere sesonger ga dårligere.
  • Opprykkslag starter på snittet. Et nyopprykket lag har ingen kamper i ligaen ennå og starter derfor på ligasnittet.
  • Samme innstillinger i begge ligaene. OBOS-ligaen bruker innstillingene som ble valgt for Eliteserien.
  • Ren Poisson i tilpasningen. Justeringen for få mål brukes når sannsynlighetene regnes ut, ikke når styrkene tilpasses. Dixon og Coles estimerte alt samlet. Med ρ = −0,04 er forskjellen i treffsikkerhet liten.
  • Formoppdatering med grenser og tilbaketrekking. Etter hvert simulert eller innfylt resultat justeres de to lagenes styrker litt, ut fra hvor mange mål de scoret og slapp inn mot det modellen ventet. Justeringen holdes innenfor faste grenser og trekkes litt tilbake mot utgangspunktet etter hver kamp. Styrken på justeringen ble satt med én regresjon mot sluttodds, grensene ut fra én ekstremverdi og tilbaketrekkingen etter skjønn. I en ny tilbaketest i begge ligaene ga regelen ingen målbar forskjell på sjansene for sluttplasseringene med odds, som siden bruker. Uten odds hjelper den, fordi lagstyrken da bare bygger på målene. Den er beholdt.
  • Scenariofilteret. Knappene som fyller inn kamper, trekker utfall med under 10 prosent sjanse på nytt, og forkaster sesonger med vesentlig flere eller færre overraskelser enn forventet. Det er et valg for visningen og påvirker ikke prosentene.
  • Rangering etter reglementet. Poeng, målforskjell, scorede mål, så innbyrdes oppgjør (NFFs kampreglement § 5-3). Simuleringene rangerer på samme måte; står lag fortsatt likt etter innbyrdes oppgjør, avgjør loddtrekning (i virkeligheten kvalifiseringsspill).
  • Tekniske tak. Forventede mål per lag er begrenset til 6, og det nås ikke i praksis. Resultater regnes med opptil 15 mål per lag. Omregningen fra odds søker mellom 0,15 og 4,5 forventede mål.

Styrketallet flytter seg lite fra kamp til kamp. Hver kamp justerer det litt, ut fra hvor mange mål laget scoret og slapp inn mot det modellen ventet. Men justeringene trekkes samtidig tilbake mot utgangspunktet, og modellen tilpasses på nytt på alle kampene hver dag. Over en sesong står derfor styrketallet omtrent stille: sju kamper uten seier flyttet Sarpsborg 08 fra 4,80 til 4,65 i september 2026. Det er meningen. Styrke viser nivå. Vil du se de siste kampene, er det formtallet som sier det.

Formtallet er regnet rett ut av de fem siste kampene: vanlige poeng, 3 for seier og 1 for uavgjort, delt på de 15 som var mulige og ganget med 10. Fem seirer gir 10,0, fem uavgjorte 3,3 og fem tap 0,0.

Oddsen kommer fra Pinnacle (ellers bet365, ellers Unibet) via OddsPapi, med bookmakerens margin fjernet. Den brukes på to måter, som i Eliteserien: sluttoddsen for spilte kamper er med når lagstyrkene tilpasses, og oddsen for en kommende kamp blandes inn i H/U/B-tallene for den kampen. Ut av utvalg, på 136 kamper der modellen bare er tilpasset på kamper spilt før runden, hadde Pinnacles sluttodds log loss 0,980 mot 1,014 for modellen uten odds. Blandingsvekten er 70 prosent odds, som i Eliteserien; 100 prosent målte 0,980 mot 0,984 for 70, en forskjell på 0,6 standardfeil.

Hvordan vet vi at modellen virker?

Vi har testet modellen på OBOS-sesongene 2012–2025. Før hver kampdag lot vi den spå resten av sesongen med bare kampene som var spilt til da, og sammenlignet med hvordan det faktisk gikk. Testene viser at prosentene stort sett holder godt over tid.

Modellen tar hensyn til hvor sterke lagene har vært, og det betyr mest tidlig i sesongen. Den bruker også oddsen, som fanger opp ting som skader og laguttak.

Treffsikkerhet denne sesongen

Vis detaljer

Hvordan testen er gjort

Før hver kampdag i sesongene 2012–2025 lot vi modellen spå resten av sesongen med bare kampene som var spilt til da, og sammenlignet med sluttresultatet. Resten av sesongen ble simulert 100 000 ganger på hvert tidspunkt.

Med og uten odds

Lagstyrken og oddsen gjør prosentene mer treffsikre enn uten dem, særlig tidlig i sesongen. Brier-feilen er 0,0116 lavere for opprykk, 0,0156 lavere for topp 6 og 0,0069 lavere for nedrykk.

Sluttodds

Oddsen hentes mellom 60 og 15 minutter før avspark, når lagoppstillingen som regel er kjent. Får vi ikke hentet odds i dette vinduet, brukes ingen eldre odds.

Begrensninger

Opprykksspillet mellom 3. og 6. plass og kvalikkampen for 14. plass er ikke modellert. Lag som står helt likt også etter innbyrdes oppgjør, skilles ved loddtrekning (i virkeligheten kvalifiseringsspill). Med 100 000 simuleringer er simuleringsusikkerheten høyst omtrent ±0,3 prosentpoeng. Når du fyller inn resultater selv, brukes færre simuleringer og usikkerheten er rundt ±1 prosentpoeng.

Full dokumentasjon av testene

Modellen ble justert igjen 30. september etter ny tilbaketesting.

Lagsidene: Strømsgodset · Haugesund · Kongsvinger · Stabæk · Odd · Bryne · Ranheim · Egersund · Strømmen · Hødd · Lyn · Sandnes Ulf · Moss · Sogndal · Åsane · Raufoss

Oppdatert 20. november 2026 kl. 04.58, 100 000 simulerte sesonger.